Viser arkivet for februar, 2012

Nytter det å si i fra til en verdensmester?

Vi i Trygg Trafikk spør oss stadig- hva nytter? Hva skal til for at unge sjåfører holder farten nede, og ikke tar for store sjanser? Vi oppfordrer om å si i fra….

Når jeg var liten var jeg verdensmester. Jeg trodde jeg var verdensmester. I alle fall i å klare ting som jeg tenkte på. Jeg kunne fly. Jeg kunne jage bort farlige store gutter som stengte veien, jeg kunne springe fortere enn bussen, jeg kunne hoppe ut av bilen dersom den krasjet, jeg kunne fylle opp et glass med vann til vannet nådde taket. Men så en dag klemte jeg fingeren blå i bildøra, verdensmesteren ble en smule knekt. Les mer…

Følelsen av tomhet

Jeg har behov for å skrive noe, behov for å uttrykke meg til andre mennesker. I dag fikk jeg en av de verste beskjedene man kan få. Min kjære onkel hadde vært innblandet i en kollisjon, måtte skjæres ut av bilen og sendt til Ullevål. Følelsen du får når du mottar en slik beskjed var for meg bare tom. Jeg visste ikke hva jeg skulle si, tenke, tro eller håpe. Enda sitter jeg med denne følelsen av tomhet, allikevel er jeg sjokkert. Sjokkert over hvor fort ting kan ramme noen av dine kjære. Mitt råd til dere i kveld er å tilbringe mye tid sammen med dem du er glad i, fortell dem at de betyr noe for deg. Plutselig kan ting være snudd på hodet, og det er ikke lenger sikkert du får sagt det..
-Jone

EI HEIDUNDRANES UKE!!

For å få det ut; uke 4 på Sandefjord Videregående skole ble en ekstremt innbringende uke for Jentenes Trafikkaksjon!

88 nye medlemmer, både jenter og gutter, et hett diskusjonstema rundt om på skolen og medias søkelys rett på oss, i form av avis og radio, var det vi oppnådde ved å ha en stand stående på skolen i en uke. Interessen rundt Jentenes har vært overveldende bra, og vi har virkelig fått testa selger egenskapene våre. Mange har vært lette og overtale, og det har virka som om dette har vært og er noe de enten har savna eller virkelig føler er viktig. Andre har stilt mer spørsmål, noen har gått fra oss uten å ha meldt seg inn og andre har kun gått rett forbi. Flere har også kommet bort til oss på grunn av de utrolige gode sjokoladene og mintpastillene vi blant annet gav til våre kjære nye medlemmer! Mintpastillene ble forresten ukas farsott.

Å stå på stand er ikke noe å bekymre seg for. På SVGS går det 2000 elever, og vi var utrolig nok litt bekymra for at få ville komme innom standen vår. Det kan man trygt si ikke var verdt en eneste bekymring! Standen var betjent i hvert storefri og noen mindre friminutt, noe som fungerte veldig fint.
Vi kan absolutt ikke si annet enn at dette er verdt å prøve ut, enten du er ambassadør eller ikke! Skolen din vil garantert være glade for å ha så engasjerte elever som dere!

Hilsen Vestfold-ambassadørene, Stine og Rikke :-)

Saken i Sandefjords Blad: http://www.sb.no/nyheter/jenter-mister-livet-nar-guttene-kjorer-1.6738412

De hardt skadde i trafikken

Nesten daglig hører man om mennesker som blir drept eller hardt skadd i trafikkulykker. De drepte er det på mange måter lett å relatere seg til. Man forstår at når en person er drept så er hun drept. Men hva med de hardt skadde? Hva innebærer det å bli hardt skadd i en trafikkulykke? Hvilke konsekvenser kan det få for et ungt menneske å bli hardt skadd i trafikken?

For en stund siden hørte jeg en historie om en mann i en personbil som ble påkjørt bakfra av en lastebil, som igjen hadde blitt påkjørt bakfra av en buss, det var en såkalt kjedekollisjon.
Les mer…

Fire myter om trafikksikkerhet

Trafikksikkerhet er et av temaene som engasjerer mange i samfunnsdebatten, både ungdom og voksne. Grunnen er enkelt og greit at vi alle er trafikanter. Mange har sterke oppfatninger om hvilke tiltak som er viktigst for å redusere ulykkene. Disse synspunktene kan være hentet ut fra egne opplevelser, utfra historier de har blitt fortalt av kjente, eller utfra seiglivede myter om trafikksikkerhet.

Dette kalles synsing. Og debatter om trafikksikkerhet er sjelden fri for udokumenterte påstander. Her er noen eksempler på argumenter jeg har hørt:

Myte 1: «Midtdelere er det beste tiltaket for å redusere alle ulykker, også ungdomsulykkene.»

Dette er et svært viktig tiltak for økt trafikksikkerhet. Midtdelere er godt synlige, konkrete og noe folk er positive til. Men det koster. Det er så dyrt at vi i dag kun har midtdelere på de mest trafikkerte og ulykkesutsatte veiene.

Fra 2005 til 2009 omkom 378 bilførere og bilpassasjerer i alderen 18-24 år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Hele 56 prosent av dem var involvert i utforkjøringsulykker. Her har ikke midtdelere noen effekt (med mindre utforkjøringen skjer etter først å ha krysset motgående kjørefelt). Til sammenligning var 43 prosent involvert i møteulykker.

Dette betyr at hvis det hadde vært midtdeler på alle norske veier, ville vi likevel hatt rundt halvparten av dagens ungdomsulykker. Men det er utenkelig at det vil komme midtdelere på store deler av det norske veinettet. Det er tidligere anslått at det koster 10 millioner kroner å bygge en kilometer midtdeler i Norge.

Myte 2: «Ungdom bør få leke seg på motorsportbaner for å «rase fra seg». Da vil ulykkene gå ned».

Problemet er bare at forskning ikke kan påvise noen ulykkesreduserende effekt av et slikt tiltak. Flere fagfolk mener ungdom ikke «raser fra seg», men tvert imot «girer seg opp» og råkjører hjem fra slike arrangementer. Det vil i så fall kunne føre til økt ulykkesrisiko.

Uten kvalitetssikret forskning vet vi imidlertid ikke hvilken effekt banekjøring har. Trygg Trafikk mener at ungdom gjerne må få kjøre på bane under kontrollerte former. Men å hevde at dette vil redusere ulykkene, finnes det ikke belegg for.

Myte 3: «Det er ikke så farlig med bilbelte i baksetet».

Mange jenter dropper bilbelte i baksetet. Det kommer fram i to spørreundersøkelser foretatt av Trygg Trafikk i årene 2008-2010. Her deltok til sammen 1091 jenter som akkurat hadde meldt seg inn i Jentenes trafikkaksjon. På det tidspunktet var de 16 år.

52 prosent av jentene svarer at de, en eller flere ganger, ikke har brukt belte i baksetet i løpet av det siste året. Det må bety at disse jentene ikke forstår hvor farlig det kan være.

For hva skjer hvis du kolliderer med en annen bil? Eller smeller inn i en bergvegg eller trestamme? Hvis bilen har en hastighet på 70 km/t når du kolliderer, vil kollisjonsvekten din være på over ett tonn når du kastes fram mot forseteryggen. Det vil med stor sannsynlighet ta livet av deg. Samtidig tar du trolig livet av den som sitter i forsetet, eller skader personen for livet.

Myte 4: «En del råkjørere er så dyktige bak rattet, at høy fart ikke er farlig for dem».

Teknisk dyktige sjåfører overvurderer sine egne evner. Vi har mange eksempler på «verdensmestre» som har omkommet i bil, eller har måttet sone fengselsstraff for uaktsomt bildrap av sine venner. Sannheten er at teknisk kompetanse hjelper deg lite hvis hastigheten er for høy. Det skal små feil til før bilen får en sleng.

Du har heller ingen kontroll over omgivelsene dine. Det kan være glatte områder i veibanen på grunn av is, oljesøl, vann eller snø, dyr kan komme ut i veien og andre trafikanter kan gjøre like store feil som deg. Høy fart er blant de vanligste grunnene til at folk dør og blir alvorlig skadet på veiene. Det skjer både unge, uerfarne sjåfører og det skjer voksne bilister. Felles for alle var at de ikke trodde det kunne skje dem.

Det tryggeste i trafikken er å kjøre etter forholdene, bruke bilbelte, være våken og oppmerksom, kjøre rusfritt og defensivt. Jentenes trafikkaksjon tar spesielt opp temaene fart, rus og manglende bruk av bilbelte. På disse sidene kan du lese om hva som faktisk fører til færre ulykker blant ungdom. Det budskapet gjør aksjonen viktig. Og med din hjelp kan vi redde liv på veiene.