De hardt skadde i trafikken
Nesten daglig hører man om mennesker som blir drept eller hardt skadd i trafikkulykker. De drepte er det på mange måter lett å relatere seg til. Man forstår at når en person er drept så er hun drept. Men hva med de hardt skadde? Hva innebærer det å bli hardt skadd i en trafikkulykke? Hvilke konsekvenser kan det få for et ungt menneske å bli hardt skadd i trafikken?
For en stund siden hørte jeg en historie om en mann i en personbil som ble påkjørt bakfra av en lastebil, som igjen hadde blitt påkjørt bakfra av en buss, det var en såkalt kjedekollisjon.
Kollisjonen var så kraftig at man fant igjen bussjåførens mobiltelefon foran personbilen. Ulykken stod omtalt i media og det ble referert til at ingen mistet livet, men sjåføren av personbilen var hardt skadd. At mannen ble hardt skadd innebar at bena hans var fastklemt i bilen, han hadde ikke mulighet til å komme seg ut og redningsmannskapene klarte ikke å skjære ham løs. For at mannen skulle overleve måtte bena amputeres på stedet. Han overlevde, men mistet bena.
Dette er selvsagt et svært dramatisk eksempel, men slett ikke unikt. Daglig blir mennesker så hardt skadd i trafikken at det får konsekvenser for resten av livene deres.
I følge Statistisk sentralbyrå ble 5772 mennesker hardt skadd i trafikken i Norge i perioden 2005-2011. I statistikkene kan hardt skadd innebære alt fra en brukket arm til at noen blir lam fra halsen og ned eller får alvorlige hjerneskader.
Setter man seg ned og tenker litt på hvilke konsekvenser det vil ha for en ung person å havne i en situasjon hvor man blir alvorlig skadd for resten av livet er det lett å se for seg at det ikke akkurat er et drømmescenario. Vi kan foreta et lite, men realistisk, tankeeksperiment:
Du er 18 år, har nettopp fått lappen, kanskje går du en del på byen eller på fester i helgene, kanskje har du kjæreste, kanskje er du singel. Uansett er det vel ikke utenkelig at du har sex i ny og ne. Kanskje er du aktiv i idrett eller andre fritidsaktiviteter og du har kanskje planlagt å reise jorden rundt sammen med noen venner etter videregående. Denne beskrivelsen kan passe ganske greit for veldig mange ungdommer, både gutter og jenter. En dag havner du i en ulykke som fører til at du blir lam fra livet og ned. Alt du liker å gjøre blir plutselig knust eller satt kraftig på vent, det samme gjelder drømmene dine.
Hvorfor det?
For det første er det nærliggende å anta at man må gjennomgå en lang rehabilitering for å lære seg å fungere med de begrensningene man nå har. Deretter venter flere utfordringer. Du blir i stor grad avhengig av hjelp til å komme deg inn på steder, både offentlige og private. Det er neppe like lett å bevege seg rundt på et proppfullt utested, særlig der det er trapper, og toalettbesøk kan være utfordrende. Du blir avhengig av at vennene dine hjelper deg eller tilpasser seg når du skal være med på ting og det blir sannsynligvis vanskeligere å skaffe seg kjæreste, ikke nødvendigvis fordi man er lam, men fordi det kan sette begrensinger på hva man kan gjøre. Hvordan tror du «utstyret» fungerer på en gutt som er lam fra livet og ned? Sex kan bli en utfordring og idrett slik du drev med det tidligere kan du bare glemme. Den store reisen du og vennene dine har planlagt blir sannsynligvis også vanskelig å gjennomføre ettersom mange av aktivitetene man gjør på såkalte backpackerferier sjeldent er tilpasset funksjonshemmede.
Det finnes også historier om unge mennesker som har vært utsatt for ulykker og opplevd massiv støtte umiddelbart etter ulykken, men som har blitt mer og mer isolert etter hvert som tiden har gått. Folk blir, for å si det veldig stygt, lei av å gå på sykebesøk, ikke nødvendigvis fordi man ikke bryr seg, men fordi man har flere ting i livet som krever tid og oppmerksomhet. Det er en sosial utfordring å være funksjonshemmet.
Jeg mener absolutt ikke å si at ikke funksjonshemmede kan leve flotte og gode liv, for det gjør svært mange. Mennesker har en fantastisk evne til å omstille og tilpasse seg. Likevel er det nok ikke så kontroversielt å si at de aller fleste, hvis de får velge, vil velge å være funksjonsfriske.
Med denne artikkelen ville jeg sette fokus på at trafikken ødelegger flere liv, ikke bare for dem som omkommer og dem som mister noen. Dem som opplever å bli hardt skadd i trafikken gjennomgår ofte store lidelser, det samme gjelder dens venner og familie.
Minimer risikoen for å havne i en ubehagelig livssituasjon. Vær forsiktig, ta hensyn og bry deg om deg selv og andre, både i trafikken og andre steder.







Kommentarer
Så fin artikkel:) Det setter en tankevekker å lese gjennom noe slikt..
Jeg ble i 2010 påkjørt selv – ikke noe kult!
Mine skader var bagateller i forhold til disse du forteller om. Jeg hadde flaks, både på hendelsessted og tid. Det går så fort at man aner ikke… Det er ingenting som heter “jeg skal bare” i trafikken, iallefall ikke for meg lenger.
De fysiske skadene leget seg selv, men den redselen jeg hadde for sykling generelt etterpå var de vanskeligste skadene å lege.
Jeg tenker på at når jeg slet sånn etter det skjedde meg, så kan jeg ikke forestille meg hvordan det kan være for de det går mye verre utover. Det er uforståelig den smerten de må være igjennom, rent fysisk og psykisk.
Enig med Thea – fin artikkel!